Fagretningen Teknisk medieproduksjon omfatter arbeid med levende bilder og flerkameraproduksjoner, fra research, dramaturgisk så vel som teknisk planlegging, via gjennomføring og regi til etterarbeid. En profesjonell utøver trenger både praktiske ferdigheter for å løse oppgaver og problemer, og teoretiske kunnskaper om metoder, prinsipper og begreper. Gjennom fagretningens emner, multimedial teknikk, foto, bilderegi, pre- og postproduksjon, flerkameraproduksjon og dramaturgi tilbyr utdanningen tidsmessig oppdatert faglig kompetanse. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg til å bli reflekterte yrkesutøvere og få et grunnlag for livslang læring og for kontinuerlig omstilling.
I studieplanen til Teknisk medieproduksjon finner du utfyllende informasjon om det faglige innholdet.
Emner
Dette er emnet tar for seg forståelsen hvordan teknikken bak utstyret fungerer. Det vil si hvordan vi kobler det opp, feilsøker og opererer utstyret. Mye av det vi skal lære her har sterke innslag av tradisjonell elektroteknikk. De siste årene har det imidlertid skjedd en dreining mot at signalgang flyttes mer og mer over til fiber og nettverkskabel. Det vil si at en medietekniker i dag må være like mye dataingeniør som elektronikkingeniør.
Dette emnet tar for seg hvordan vi håndterer et videokamera. Her ser vi vel så mye på kunnskap om teknisk bruk og kamerainnstillinger som esteiske valg av bildekomposisjon og bruk av lys med mer. Fotofaget er primært rettet mot videofotografering, både som selvstendig enkamerafotograf i en VJ setting eller som et team i flerkamera-produksjon.
Bilderegien handler om å velge utsnitt, kameravinkler, bevegelser og lyssetting som best tjener historien. Det første året tar vi for oss enkamera-produksjon og knytter dette mot klipp og redigering, hvordan en under innspilling legger opp til fleksibilitet i redigeringsrommet ved å filme nok dekkbilder og varierte perspektiver. Andre år går vi videre til direktesendt flerkameraproduksjon der du må ta disse avgjørelsene i sanntid og ser på hvordan god planlegging og koordinering er avgjørende for resultatet.
Innføring i etablerte begreper og relevant teori om dramaturgi og historiefortelling knyttet til audiovisuelle produksjoner. Studentene får anvende kunnskapen praktisk til produksjon av audiovisuelt innhold basert på eget manus og dreiebok. Studentene skal produsere innhold for både enkamera- og flerkameraproduksjoner.
Her tar vi for oss alle aspekter av produksjonsplanlegging. Første år fokuserer vi på enkameraproduksjon, det vil si både logistikk, personellbehov, økonomi, innpillingsplaner og utstyrbehov med mer. Andre år vil mange av de samme elementene gå igjen men nå mot planlegging av flerkameraproduksjoner.
Dette emnet tar for seg prosessen etter du har vært ute på innspilling. Da skal opptakene logges og organiseres for så å planlegge og utføre klippen. Vi ser også på bruk og valg av ulike typer software til blant annet spesialeffekter og hvordan en håndterer prosjekter som blir store og tunge. Etter at klippen er det tid for finpuss av lyd og bilde. Her går vi gjennom fargekorrigering og grafikk samt en innføring i teknikker for mastring av lyd.
I dette emnet skal du sette sammen alt du har lært i de andre emnene i studiet for å planlegge og produsere direktesendte sendinger. Du skal få en forståelse for roller og arbeidsoppgaver i en flerkameraproduksjon og hvordan, planlegging, teknikk, samarbeid, kommunikasjon og koordinering er viktig for å få sendingen til å gå knikefritt når den skal avvikles direkte.
Publisert av Ragne Kari Aronsen
Sist endret 16.12.2024 14.51