Organisering av utdanningen
Reiseliv og opplevelser er nett- og samlingsbasert og kan fint kombineres med jobb. Det består av 8 emner, hvor man tar 4 emner per studieår (hvorav et av emene per år er praksis). Fullført studie gir 60 studiepoeng.
Trugetur i Narvikfjellet med studenter på Reiseliv og Opplevelser
Sissel Hansen
I studiehverdagen skjer mye av læringen i nært samarbeid med ulike aktører fra reiseliv- og opplevelsesnæringene. Studiet har integrerte praksisperioder, en rekke gjesteforelesere fra reiselivsnæringen, ulike prosjektarbeider, bedriftsbesøk og studieturer. Mange studenter kombinerer studiet med jobb i reiseliv- og opplevelsesbedrifter, og gjennomfører praksisperiodene i bedriften de jobber i.
For de som ønsker en vei inn i reiselivsnæringen, gir praksisperiodene en gylden mulighet til en fot innenfor. De aller fleste uten jobb blir tilbudt jobb under eller etter endt studie.
Samlingsoversikt 2025 - 2026 vil bli lagt ut i årshjulet her, så snart det er klart. Men slik ser studieåret omtrent ut:
1 digital samlingsdag ca. hver 3. uke.
2025 - 2026: Fysisk samling a 3 dager høst i Svolvær og vinter/vår på Lillehammer (for 2026 blir det i Stjørdal)
2026 - 2027: Fysisk samling a 3 dager vår på Stjørdal og vinter/vår i Tromsø.
Emnet skal fremme kunnskap om reiselivsnæringen og opplevelsesproduksjon generelt. Det er særlig fokus på det helhetlige reiselivsproduktet, destinasjonskunnskap, destinasjonsutvikling og offentlig-privat samarbeid på destinasjoner. Emnet vektlegger også praktisk bruk av Innovasjon Norges reiselivsstrategi og de 10 prinsippene for et bærekraftig reiseliv. Dette betyr også at studentene får kompetanse i bærekraftig destinasjonsutvikling, besøksforvaltning og regenerativ turisme.
Undervisningen dekker videre temaer som segmentering/personas, lokale, nasjonale og globale utfordringer og trender innen reiselivsnæringen. Videre vil emnet gi kunnskap og ferdigheter i hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes for å finne løsninger for bærekraftig reiselivsutvikling.
Aktører fra reiselivsnæringen holder gjesteforelesninger digitalt. Under fysisk studiesamling arrangeres det besøk til reiselivsaktører relatert til læringsutbyttene i emnet. Alt dette vil bidra til at man også kan identifisere strategiske samarbeidspartnere på en destinasjon.
Emnet «Vertskapsrollen» har mål om å gi et enestående grunnlag for å skape minneverdige vertskapsopplevelser i alle møter med gjester. Emnet gir kandidaten kunnskap om- og bevissthet omkring betydningen av godt vertskap – både for seg selv, for andre (gjesten) og for hverandre (i et arbeidsmiljø). Emnet forsøker å bygge en systematisk bevissthet omkring hva gjester forventer i ulike situasjoner, og hva vertskapet kan gjøre for å overgå gjestens forventninger, og forsøker å snu fokuset fra et statisk funksjonelt serviceperspektiv til dynamiske opplevelsesbaserte vertskapsopplevelser hvor vertskapet tar aktiv del i opplevelsen. Emnet setter kandidaten i stand til å gi unike gjesteopplevelser tilpasset gjesters ulike behov og kulturelle bakgrunn.
Det gis kunnskap om kulturbegrepet, kulturelle særtrekk og innsikt i relevante gjestegrupper, som kan brukes for å gi bedre tilpassede personlige opplevelser til den enkelte gjest.
Emnet sikrer og trygger også kandidatens lokalkunnskap og kunnskap om destinasjonen som kandidaten representerer, med særlig fokus på lokale fasiliteter, attraksjoner og lokale/regionale opplevelses- og transporttilbud – fundert i et overordnet fokus på prinsipper for bærekraftig reiselivsutvikling i praksis.
Emnet skal i sum stimulere til at kandidaten bygger et mer reflektert forhold til seg selv i ulike vertskapssituasjoner og hvordan han/hun kan bidra til å bygge gode relasjoner både med gjester, kollegaer på arbeidsplassen og øvrige samarbeidspartnere. Aspekter som konflikthåndtering, klagehåndtering og etiske problemstillinger vil diskuteres og drøftes i læringsarbeidet. Et sentralt element i undervisningen er hvordan man kan legge til rette for god samskaping i gjestemøter og organiserte opplevelser. For å omsette dette til praksis trengs både tekniske ferdigheter (hard skills) og kunnskaper om- og ferdigheter til å bygge mellommenneskelige relasjoner (soft skills). «Vertskapsrollen» tar sikte på å bygge en tro på og bevissthet omkring at en selv som vert har en hovedrolle når minneverdige opplevelser skapes innen reiselivsnæringen. Praksis er beskrevet i eget kapittel i studieplanen.
Studenten får kunnskap om opplevelsesøkonomi og verktøy for hvordan man kan skape meningsfulle, bærekraftige opplevelser for gjestene. Meningsfulle opplevelser kan føre til at en person endrer seg eller sitt syn på noe, det vil si at han/hun virkelig berøres følelsesmessig og mentalt. Undervisningen vil omhandle temaer som kjernen i opplevelser, verdiskapingsstigen, iscenesettelse og samskaping, opplevelsesrommet og verdidrivere, autentisitet og diverse verktøy og arbeidsmetoder for produksjon av opplevelser. Aktører fra reiseliv-, opplevelses- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. I samlingene blir det i tillegg til klasserom- og digital undervisning, besøk til reiselivsaktører, workshops, gruppearbeid og prosjektarbeid.
Emnet gir en innføring i de mulighetene og utfordringene man møter i etableringen av- og
produktutviklingen i en reiselivs- og opplevelsesbedrift. Undervisningen gir kunnskap om
utvikling av en forretningsidé og utarbeidelse av en forretningsmodell for etablering av en
opplevelsesbedrift eller utvikling av nye produkter. Studenten blir kjent med analyseverktøy
og kartleggingsmetoder som beslutningsgrunnlag for utviklingsarbeid. Kandidaten får
kunnskap om- og det arbeides spesifikt med finansieringsspørsmål, budsjettering, og
kalkyler. Emnet skal stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ og
helhetlig tenking.
Undervisningen vil omhandle temaer som forretningsmodellering, lover og regler,
budsjettering og økonomistyring. Aktører fra reiselivs- og kulturnæringene holder
gjesteforelesninger. Under de fysiske samlingene blir det besøk av reiselivsaktører, workshops,
gruppearbeid og individuelt prosjektarbeid.
God kommunikasjon og formidling kan være elementet som setter prikken over i-en for enhver kvalitetsopplevelse. Studenten blir kjent med de ulike fasene i formidlingsarbeid – fra forberedelser, gjennomføring, evaluering og videreutvikling, og stimuleres til å øve seg på å tilpasse kommunikasjonen til ulike situasjoner ut fra gjestens forutsetninger, kulturbakgrunn og/eller ønsker.
Studenten får innsikt i hvordan historiefortelling kan brukes som et dramaturgisk spenningsbyggende grep i presentasjon og formidlingsarbeid, og bidra til å gi opplevelser merverdi. Læringsarbeidet tar blant annet for seg ulike kommunikasjonsmetoder, presentasjonsteknikker, utvikling- og bruk av formidlingsmanuskripter og kommunikasjon med gjester fra andre land og kulturer. Studenten gis også innsikt i noen av mulighetene som ligger i kommunikasjon- og formidlingsarbeid gjennom sosiale medier og andre digitale verktøy. Det vies ekstra oppmerksomhet til kommunikasjon av bærekraftig reiselivsutvikling – med særlig fokus på bærekraftig kommunikasjon og omdømmebygging – uten å bidra till «grønnvasking».
Aktører fra reiselivsnæringen, opplevelsesprodusenter og kulturfeltet holder gjesteforelesninger og det legges særlig vekt på formidling av lokalkunnskap, kultur, mat og tradisjoner, samt kortreiste aktiviteter og attraksjoner i nærområdet til studiestedet. I undervisningen får studenten praktisk trening gjennom bl.a. mikroformidlingssekvenser, presentasjoner, historiefortelling, diskusjoner og andre praktiske øvelser, med mål om å opparbeide et mer bevisst forhold til seg selv - og andre - i ulike kommunikasjon- og formidlingssituasjoner. Emnet legger både opp til at man skal trene seg på å selv bli en bedre formidler, og bli flinkere til å bygge et oppbyggelig klima for kommunikasjon- og formidlingsarbeid – enten på arbeidsplassen, i klasserommet eller blant venner og familie.
Emnet skal gi studentene praktisk og tidsriktig kunnskap om markedsføring, hvor bærekraft, digitale løsninger og opplevelser er bærende elementer. Studenten skal lære hva som kjennetegner en merkevare og hvordan den bygges, vedlikeholdes og utvikles. Studenten skal, etter gjennomført og bestått studium, kunne selge reiselivs/opplevelsesprodukter nasjonalt og internasjonalt med bakgrunn i segmentering og markedsføringsplaner i ulike kanaler og kunne betjene disse. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som reiselivets verdikjede, segmentering og identifisering av personas, posisjonering, merkevarebygging, profilering, markedskommunikasjon og distribusjonskanaler, digitale medier, prising og utvikling av markedsplan for et opplevelsesprodukt. Aktører fra reiselivsnæringen holder gjesteforelesninger. Vi tilstreber å bruke både regionale og nasjonale gjesteforelesere.
Eksamensformene varierer fra emne til emne. Se studieplan for beskrivelse av eksamensform. Eksamen/sluttvurdering (karakter A-F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått.
Skolen har egen forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjoner og klagehåndtering. (www.lovdata.no).
Publisert av Ragne Kari Aronsen
Sist endret 22.09.2025 11.33