- Det viktigste av alt

Eva Narten Høberg

Eva Narten Høberg, faglærer ved Nordland fagskoles studium Bærekraftige matopplevelser, er nominert til selveste Matprisen 2025 i kategorien Årets formidler!

- Hva synes du om å bli nominert?

- Jeg må si at jeg synes det er veldig fint! Det er veldig motiverende at noen har lagt merke til det jeg har jobbet med i så mange år. Så er det veldig flott å bli nominert sammen med to flotte kandidater som Jon Almaas og Kristoffer Torheim og Takk for maten-podden, sier Eva.

Dette sier juryen om nominasjonen:

Faglærer, forsker og bonde. Eva Narten Høberg har i en årrekke formidlet gjennom foredrag, undervisning og forskning om matproduksjon, matkultur og sammenhengene maten vår inngår i. Lenge før beredskap og matsikkerhet kom for fullt på dagsorden har Høberg jobbet for å bevisstgjøre om at tilgangen til mat ikke er en selvfølge, enten ved å løfte glemte råvarer, glemte matteknikker eller ved å løfte verdien av norsk utmark som beiteressurs.

- Du har lenge formidlet kunnskap om matkultur, beredskap og bærekraft. Hva mener du er det viktigste folk trenger å forstå om maten vår i dag?

- Det aller viktigste er å forstå at vi må produsere mat i vårt eget land. Vi må bruke våre egne ressurser i stedet for å importere mat som er produsert på andre lands ressurser. Vi har sett opp gjennom historien at ting kan skje. Det kan være krig, uår og naturkatastrofer. I dag er vi 40 % selvforsynte, og det er altfor lite. Vi må produsere mer norsk mat, og kjøpe mer norsk mat. Hvis ikke forsvinner den. Det er handelens lover, sier Eva.

- Juryen trekker frem at du har løftet frem glemte råvarer og matteknikker. Kan du gi noen eksempler på kunnskap og råvarer som vi bør ta tilbake?

- Vi bør ta tilbake kunnskaper om hvordan vi tar vare på råvarer. Hvordan vi konserverer dem slik at de kan vare hele året i stedet for bare i sesongen. I dag fryser vi mye av maten, men den dagen vi ikke har elektrisk strøm trenger vi mat som er konservert på andre måter enn ved frysing. Teknikker som speking, salting, sylting og tørking gjør at vi kan oppbevare råvarer uten strøm. Slik har mennesket levd i tusener av år før strømmen kom. Også industrien bruker disse konserveringsteknikkene. Speket kjøtt, slik som pinnekjøtt, og syltetøy kan fint oppbevares i romtemperatur i lang tid. Vi må kunne ta vare på råvarer. Vi har fjernet oss fra matproduksjon og råvareforståelse. Det er kunnskap vi har mistet, og som vi må ta tilbake. Matsikkerhet og beredskap har fått ny aktualitet nå som verden er blitt mer urolig. Endringer i samfunnet kan skje fort, sier Eva.

- Hva ønsker du at dine studenter ved Bærekraftige matopplevelser tar med seg ut i arbeidslivet?

- Forståelsen for hvorfor vi bør bruke norske råvarer og hvordan vi skal bruke dem. Et eksempel er det lave forbruket av gressbasert matproduksjon: Kjøtt og melk fra beitedyr er en ressurs som kommer fra gress i norsk utmark, og det må vi bruke mer av. Et annet eksempel er grønnsaker og frukter som vi kan produsere i Norge. Det er stor variasjon i klima og muligheter for hva man kan dyrke i Norge, men poteter og rotvekster har veldig gode kår her. Det samme gjelder hardføre kornsorter som bygg og havre. Hvete trives ikke like godt i Norge, og er forbeholdt de beste kornområdene. Hardføre kornsorter har gjerne en annen glutenkvalitet, og gir ikke like luftige bakverk, men man kan bake wraps eller lefser. I stedet for maistortillaer fra butikken kan man bruke potet og havre til å lage et lokalt produkt. Jeg ønsker at mine studenter skal bruke lokale råvarer i stedet for å se til utlandet, sier Eva.
 

- Hva inspirerer deg mest i arbeidet ditt?

- Det er det store behovet for å spre kunnskap om temaet. Verden er blitt så usikker, og vi har fjernet oss fra matproduksjonen. Vi er på ville veier. Dette er en viktig oppgave. Den viktigste oppgaven som finnes. Etter hvert er det blitt mange som er opptatt av det samme. For tjue år siden var det mindre forståelse for dette arbeidet enn det er i dag. Samfunnet er begynt å våkne, og det er veldig godt å se, sier Eva Narten Høberg.

 
Matprisen har blitt utdelt siden 2014 til aktører i matbransjen som tar bærekraftige og økologiske matvalg. Matprisen deles ut i Oslo mandag 10. november. 

- Vi er veldig stolte over nominasjonen, og er spente på utfallet, sier rektor ved Nordland fagskole, Inge Holm.